3. stadium i viljeshandlinger: Valg, beslutning

Det aller vanskeligste er å bestemme seg for å agere, resten er bare å gå på. Redslene er papirtigre. Du kan gjøre hva som helst som du bestemmer deg for. Du kan agere for å endre og styre livet ditt; og framgangsmåten, prosessen, er sin egen belønning.
– Amelia Earhart

Det er mange som synes det er tøft å ta valg. Men hvis du har tatt de foregående stadiene i viljehandlingen seriøst, vil du kanskje ikke ha problemer på dette punkt i viljesprosessen med å ta det endelige valget. Likevel, det å skulle ta et valg kan for mange være det verste som finnes. Kanskje kan du også innimellom kjenne deg som en Ole Brum på akkurat dette punktet, som helst vil ha i både pose og sekk.

Det kan være vanskelig å få bestemt seg når:

• Du ønsker å be om en ordentlig lønnsøkning.
• Det trengs å varsles om noe alvorlig.
• Et stort karrierevalg åpenbarer seg.
• Avkommet ber om å få gå på ordentlig fest for første gang.

Et valg kan også være et valg mellom fortid og fremtid, mellom deg og andre, mellom vi og dem. Tar du et valg som virkelig fornyer deg, eller er du bare i gang med det samme gamle slitte mønsteret, om enn i ny forkledning?

Hvis du nøler nå, betyr det muligens at du ikke har arbeidet nok på de foregående stadiene. Da kan det være riktig og smart å ta følgende valg: Bestem deg for ikke å ta et valg nå. Gjør det bevisst og tydelig for deg selv: jeg beslutter meg for å ikke velge akkurat nå.

Kraften og mestringen som ligger i å ta denne beslutningen kan i seg selv bidra til at du får et bedre tak på situasjonen. Nå får du anledning til å konsentrere deg om de foregående stadiene og se om det er noe der som fortsatt «låser» situasjonen og gir et godt nok beslutningsgrunnlag.

Du trenger papirark, blyant og viskelær. Tenk på et aktuelt valg du står overfor, eller et hypotetisk valg hvis du heller ønsker å arbeide med det nå. For at øvelse / teknikken skal fungere bør valget være utfordrende, men ikke helt umulig.

Hjernestorm de ulike sidene og forholdene som dette valget innebærer – økonomi, helse, selvfølelse, jobbmuligheter, bra for deg, bra for andre osv.

Del et annet ark i fire kolonner. I den første kolonnen lister du opp disse forholdene – og utelater de som er minst viktige.

I andre kolonne setter du en verdi fra 1 til 10 i forhold til hvor viktig den er for deg akkurat nå ut fra dine behov.

I den neste kolonnen graderer du dem etter «feel-good»-faktoren. Dvs. at hjertet og ikke hodet ditt får råde.

I den fjerde kolonnen graderer du det du har skrevet ned, fortsatt fra 1 til 10, etter hvordan disse sidene og forholdene ved valget ditt framtrer i et mer langsiktig perspektiv og stilt opp mot dine større livsmål.

Så kan du gjenta dette med alle valgene som har gjort seg gjeldende.

Sammenlikn og reflekter over de forskjellige resultatene og foreta ditt valg.

Depresjon og beslutningsvegring

Det å ikke «orke» å ta beslutninger er et av de vanligste symptomene hos deprimerte mennesker. Assagioli skriver i Psychosynthesis om dette:

I alle slike tilfeller ville det være feil å anspore dem til å ta beslutninger, ettersom det bare vil vekke sterk bekymring i dem fordi de er midlertidig ute av stand til selv å ta beslutninger. Å presse dem til å bestemme seg for noe vil bare gi dem en følelse av nederlag og frustrasjon, som igjen vil legge stein til byrden og øke den deprimerte tilstanden og den generelle følelsen av mindreverd, som er typisk for slike tilfeller.

Så lenge den depressive tilstanden vedvarer er det snarere en plikt å lette dem så mye som mulig fra det å ta beslutninger. Den beste måten er å forklare dem at dette stadiet av depresjon er midlertidig, og at de bør utsette alle viktige beslutninger til etter at depresjonen er opphørt. Dette er uhyre viktig, for i den tilstanden kan slike mennesker ta beslutninger som de siden vil angre på – på samme måte som noen selger eiendom eller aksjer til en lav pris på grunn av panikk eller pessimisme.