Kreativ meditasjon, psykosyntesens eget meditasjonsystem

Et av psykosyntesens store prosjekter er å utvikle og spre meditasjon. Psykosyntesen var tidlig ute med å introdusere meditasjon i vestlig psykologi. Grunnleggeren, den italienske psykiateren Roberto Assagioli var opptatt av meditasjon livet igjennom, og brukte meditasjon i alle deler av sitt psykosyntesearbeid.

I 1950-årene utviklet Assagioli et eget omfattende meditasjonssystem, Kreativ meditasjon. Han ga dette systemet form av bl.a. et 3-års program for daglig meditasjonsutøvelse. Avslutningskapitlet i Assagiolis grunnbokbok Psychosynthesis er i sin helhet viet betydningen av å utvikle meditasjon til bruk både i psykoterapi og ”som daglig hygiene”.

Meditasjon er et uunnværlig hjelpemiddel i arbeidet for å få til en personlig psykosyntese. – R. Assagioli

Psykosyntesens egete meditasjonssystem, Kreativ meditasjon, beskrives gjerne i tre trinn eller som tre former for eller aspekter av meditasjon:

1. Reflekterende meditasjon – konsentrert tenkning på en kjernetanke, idé eller forestilling
2. Reseptiv, mottagende, meditasjon – å heve bevissthetsnivået for å la sinnet skue i stille forventning etter det som kjernetanken, ideen eller forestillingen kan være utover det sinnet kan finne ut; å vente stille lyttende til den indre stemmen, å åpne seg for intuisjon.
3. Kreativ meditasjon – involverer hele personligheten i aktiv meditasjon; hjerte, tanke, følelser, forestillingsevne, vilje kan rettes mot for eksempel en egenskap, dyd, energi, eller en idé eller et ideal; et ord eller en frase; en utfordring; et symbol; ens eget Selv.

Assagioli var tindrende klar på at meditasjon er et uunnværlig hjelpemiddel i arbeidet for å få til en personlig psykosyntese. «Ved hjelp av reflekterende meditasjon blir en i stand til å skille mellom ren jeg-bevissthet og de psykologiske elementene på ulike plan i personligheten,» skrev han, og han hadde god bakgrunn for å si det. Denne psykiateren sto tidlig opp og mediterte lenge om morgenen.

Så, før lunsj, var det kort meditasjon med den eller de som var i nærheten, og igjen før aftensmaten. Assagioli holdt også fullmånemeditasjoner regelmessig og andre slike tilstelninger av meditativ art. Det er fristende å si at han var mer en mann for vår enn for sin egen tid.

Psykosyntesemeditasjon

Som kjent så går ikke meditasjon alltid som en lek. Innledningsvis kan det for mange oppleves som uvant å skulle meditere regelmessig. Uten at en helt har vært klar over det, så er kropp, impulser, drifter, følelser og tanker vant til å hale og dra i en. Så når en ønsker å meditere må alt dette først og fremst få anledning til å falle til ro. Fysisk og følelsesmessig avspenning kommer dermed først i meditasjonsarbeidet.

Deretter ”må sinnet selv bare få løpe løpsk en stund,” slik den indiske vismannen Vivekananda siteres i Assagiolis The Act of Will. Øvelsen i avidentifisering (fra oppstykkede, løsrevne psykologiske elementer) og identifikasjon (med et rent senter av vilje og bevissthet) brukes på dette trinnet som en forberedelse til å gå videre i meditasjonsprosessen.

Deretter utvikles evnen til reflekterende meditasjon, for eksempel med et ord eller en frase:

Vi tenker for eksempel på en setning som ”Jeg vil elske, ikke hate” som tema for meditasjonen. I første omgang virker dette enkelt og selvsagt, til og med banalt, og det får en til å tenke: ”Selvfølgelig forsøker jeg som et godt og velmenende menneske å elske og ikke hate; det er så selvsagt at jeg ikke kan se at det er noe å tillegge.” Men hvis vi stiller oss selv – og forsøker å svare på – følgende spørsmål vil vi innse at dette i virkeligheten ikke er så enkelt: Hva vil det egentlig si å elske? – Hva er kjærlighet? – Hvor mange og hva slags typer kjærlighet finnes det? – På hvilke måter er jeg i stand til å elske? – Hvordan forsøker jeg å elske? – Hvem elsker jeg og hvem lykkes jeg i å elske? – Har jeg alltid lykkes i å elske slik jeg har ønsket det? – Hvis ikke, hvorfor? – Hva har vært, og er i dag, hindringene, og hvordan kan jeg eliminere dem? – Hvilke deler av min kjærlighet avhenger av henholdsvis de menneskene som den er rettet mot, og min egen natur? Så kan vi ta for oss ordet ”hate” og stille spørsmål som: Hvilken forkledning skjuler hatet seg bak? – Er jeg fri for alt slags hat? – Føler jeg hat mot de som skader meg? – Mot de som er fiendtlig innstilt til meg? – Er sånne følelser rettferdige? – Hvis ikke, hvordan kan de rettes på? – Hva slags innstilling bør man ha til ondskap generelt? – Hva betyr ordtaket ’En fiende er like nyttig som en Buddha?’

Dette første reflekterende trinnet er ikke ment å være en passiv, observerende ”vareopptelling” som Assagioli kaller det, men i stedet en aktiv forståelse, vurdering og tolkning. En setter seg ganske enkelt inn i alt det som foregår i en selv – og utforsker alle nyanser, fasetter og distinksjoner som virkelig og faktisk finnes i personligheten og opplever hvor rik denne egentlig er.

Mottakende (respetiv) meditasjon

Etter den første personlig bekreftende fasen, kan en gå til neste trinn eller plan. Dette innebærer en heving av bevissthetsnivået. I den foregående fasen var oppmerksomheten rettet vannrett mot alt som foregår i bevissthetsområdet og også den midtre delen av ubevisstheten. Nå blir fokuset imidlertid rettet oppover mot høyere ubevissthet og Selvet.

Første skritt her er å ganske enkelt å forholde seg taus – være stille. Assagioli foreslår å samle seg om bilder som inngir stillhet: en stille sjø som speiler himmelens blå, en majestetisk fjelltopp, stjernehimmelen i nattens stillhet. I forbindelse med dette trinnet kommer han også inn på problemet med motstand, som gjerne gir seg mer merkbart til kjenne (tretthet, tunghet osv.) her enn på foregående trinn, og han foreslår teknikker for å håndtere slik motstand, bl.a. å ta en pause før meditasjonsarbeidet gjenopptas.

Virkningen av mottakende meditasjon er å motta intuisjoner, i form av bilder, utsagn o.a.

Fra tid til annen oppstår det en reell dialog mellom det personlige jeget og Selvet. Sinnet, som er samlet i meditasjon, fremmer spørsmål og mottar indre svar, raskt og klart. Når man går inn i slik dialog må man imidlertid utvise mye klok forsiktighet og differensieringsevne. Ikke sjelden høres ”stemmer” og mottas ”beskjeder” som kommer fra, eller er overført fra, det personlige eller kollektive ubevisste, og hvis innhold ikke helt svarer til sannheten. Disse kan villede og har en tendens til å dominere eller besette.

Bortsett fra å understreke verdien av umiddelbart å nedtegne det en eventuelt måtte oppleve i meditasjonen, drøfter Assagioli også realitetene i det han kaller forsinket mottakelse. At noe som under meditasjonen kan virke mest som stillhet – ”det skjer ikke så mye,” ”mest fred,” osv. – kan bli til en betydelig inspirasjon senere på dagen eller litt senere. Meditasjon kan med andre ord sette fortgang i intuitive prosesser som etter hvert gir seg til kjenne når omstendighetene ligger til rette for det.

Kreativ meditasjon

Meditasjon er indre handling, sier Assagioli. Akkurat som enhver handling i det ytre først utføres på et indre plan, kan og vil meditasjon føre til en ny form for ytre eller indre handling.
Man skiller noen ganger mellom meditasjon og handling. Det er feil. Mestring og bruk av psykiske og åndelige energier er handlinger. For de krever vilje, trening og bruk av egnede teknikker, og fremfor alt fordi de virker – de gir resultater.

Stadiene i kreativ meditasjon er:

• Klar forståelse og presisformulering av ideen;
• Bruke forestillingsevnen, det vil si å ”ikle” ideen bilder og ”suggestive” symboler;
• Levendegjøre ideen med følelsesvarme og lengselens drivkraft.

Indre handling

Det hovedsakelige formålet med meditasjon i et psykosyntesearbeid er ”å skape orden i det eksisterende kaoset, forståelse i den rådende uvitenheten, fordomsfullheten og fordømmelsen, og syntese av aktuell splittelse og strid.” For å kunne gjennomføre dette må en: 1) trenge igjennom til plan der disse høyere realitetene finnes; for så 2) gjennom kreativ meditasjon, bringe dem inn i menneskelig bevissthet og uttrykk.

Som eksempel trekker Assagioli fram følelsen av ensomhet. Den er ”egentlig kunstig, for vi deltar alle bevisst eller ubevisst, og enten vi vil eller ikke, i hele menneskehetens liv, og i større forstand, i universets liv. Jo mer vi erkjenner dette og innstiller oss på og arbeider i overensstemmelse med lovene i dette større Livet, jo lykkeligere og mer effektive blir vi, og ett av de mest praktiske skrittene i denne retning er meditasjon. I meditasjon går vi inn på de indre planene, også sammen med andre som har samme hensikt, og med dette får vi den ytterligere kraften av felles bevegelse.”

Meditasjon er indre handling, ”men dette er ikke den vanlige oppfatningen av meditasjon”:

Vanligvis blir meditasjon sett på som en prosess for å stilne det personlige jeget, ikke minst sinnet, og gå inn i ro og stillhet. Men dette er bare en del av og form for meditasjon. Vi bør innse at ”stillheten” ikke bare et tomt eller stillestående rike. Jeg har enkelte ganger kalt meditasjon ”utforsking av de indre verdener” ettersom disse dimensjonene er fulle av energier og det er mye å oppdage og samarbeide med i dem. På en måte lever vi i dem hele tiden i en del av vårt vesen: de psykologiske livet er merkbart forankret i disse områdene, som er riker ikke bare av energier og egenskaper, men følgelig av årsak og mening. I dem finnes kilden til alt som skjer i den ytre verden. De er i virkeligheten mer ”reelle” enn den synlige verden, og å lære seg å arbeide i dem bevisst og konstruktivt er derfor en viktig måte å virke på i vår tid.

Det grunnleggende prinsippet i kreativ meditasjon er indre konsentrasjon og refleksjon for å sette fokus på hva som er virkelig, dvs. som virker i oss, som er bakenforliggende, som er kilde til, samt å skape slike forutsetninger som er ønskelige i oss:

Den vanlige motsetningen i vårt vestlige samfunn mellom meditasjon på den ene side og handling på den andre er villedende; de er faser som hører sammen i all bevisst, overlagt, formålstjenelig handling. Hverdagen vår preges jo av forskjellige indre handlinger allerede. Alt det vi håper, higer, ønsker og forestiller oss, alt vi tenker på, er sånne handlinger. Men de er gjerne spontane og mer eller mindre automatiske. Kreativ meditasjon derimot er en bevisst og omhyggelig bruk av tenkning og andre aspekter ved oss, som emosjonell hengivelse og higen, hjertets bønn, fantasiens forestillingskraft, og viljens bekreftelse og intensjon. Den fører til konsentrasjon, refleksjon og forståelse, mottakelighet og en klar begripelse og formulering av de ideene eller tankene som mottas; dernest omhyggelig overveielse og visualisering av måtene de kan uttrykkes på. Dette er på alle måter en byggeprosess, ”ovenfra og ned” …

Kreativ meditasjon er som antydet ikke noe en mestrer på en dag. Flere faser eller ferdigheter skal etableres for at hensikten med metoden blir oppnådd, nemlig bevissthetsheving for å kunne skape nytt konstruktivt psykisk stoff av et høyere slag. Etter en periode med refleksjon kommer gjentakelsesstadiet. Dette bør vare lenge nok til at det blir mulig for energien eller ideen som mottas å senke seg eller virke i det symbolet som en holder fram. Hele tiden må vi være fullt oppmerksomme. Hva enn vi mottar eller som kommer inn i bevisstheten vår bør være klart formulert så det får en form og kan uttrykkes.

Velsignelse

Og endelig fremhever Assagioli velsignelsen:

Begrepet velsignelse bør ikke betraktes bare som en kjærlighetsfull handling. Det har og er en magisk kraft; velsignelse er en forvandlende, magisk handling. La oss som et eksempel forestille oss kloden Jorden med alle de vesener, synlige og usynlige, som finnes på den. La oss så følge den buddhistiske velsignelsen av de fire guddommelige tilstandene og si:

• Kjærlighet til alle vesener – og forestille oss dette i seks retninger: nord, sør, øst, vest, over og under.
• Medfølelse til alle vesener – og forestille oss dette på samme måte.
• Glede til alle vesener.
• Sjelefred til alle vesener.

Assagioli understreket sterkt verdien, kraften og betydningen av slik velsignelse og av kreativ meditasjon overhodet. All den kraft og tid han la i utviklingen av denne meditasjonsformen viser at han virkelig mente at den vil komme til å utvikle seg mye etter hvert som mennesker innser sitt ansvar for å samarbeide på alle slags plan og etter spirituelle (åndelige) prinsipper.

Vi må fjerne flokene og jevne ut foldene så den Åndelige Kjernen kan åpenbares. Både i naturen og i menneskesjelen skjer dette gjennom den forbløffende, mystiske virkningen av en biologisk og psykologisk vitalitet som har en ubetvingelig vilje til å motivere innenfra. En måte dette gjøres på i psykologi og utdannelse er med roseøvelsen. – Assagioli

På alle sett og vis er meditasjon og psykosyntese uløselig forbundet. Meditasjon er evnen til å drive sine personlige og spirituelle prosesser på egenhånd i dyp kontemplasjon, noe som ellers også kan gjøres på tomannshånd og i gruppe i form av coaching, terapi, veiledning, undervisning, osv. Så: meditasjon er coaching (osv.) for en, og coaching (osv.) er meditasjon for to (eller flere)! Psykosyntese legger til rette for begge muligheter.