Mørke og lyse skygger

Av J Adrian Longstaffe

Vi har møtt fienden og den er oss selv. – Walt Kelly

Innledning: Hva er skygger?

Skygger er det jeg ikke vet om meg selv. Skygger er de fenomenene som forblir utenfor min opplevelse, til tross for at de er like virkelige og konkrete som mine egne armer og bein. Selv når jeg blir gjort oppmerksom på dem av andre, erfarer jeg dem ikke som en del av meg, som noe av det jeg er.

Faktisk er vårt forhold til skygger sånn at vi høyst sannsynlig og heftig og følelsesladet vil benekte enhver forbindelse selv om de aktuelle egenskapene er gode og verdt å bry seg om. Og allikevel, nettopp fordi disse delene er reelle deler av den jeg er, har de en innflytelse på mitt liv som er utenfor min kontroll. Dette til tross for det faktum at jeg ikke har noe kjennskap til eller erfaring med dem.

Det var Carl Jung som tidlig i forrige århundre for alvor systematiserte skyggebegrepet (som faktisk har eksistert gjennom all registrert historie og mytologi). Jung sa: ”Man blir ikke opplyst ved å forestille seg figurer med lys, men ved å bli bevisst mørket.” (Zweig & Abrams 1991)

Psykosyntesens skyggeteori antyder at vi, som en direkte konsekvens av empatiske feiltrinn og mangler fra betydningsfulle personer tidlig i livet, skyver viktige biter av den vi var ned i vårt underbevisste (Firman and Gila 1997). I forsøket på å tilegne oss kjærlighet og unngå uvilje fra våre foreldre eller andre, demper vi og siden undertrykker deler av oss selv fullstendig og driver det helt ut av vår bevissthet. Så fullstendig, at vi etter hvert er ute av stand til å gjenkjenne dem, selv om deres eksistens blir krystallklar og utvilsom. Vi gjorde dette fordi det å ikke bli elsket var, på dette tidspunktet, det samme som å miste sin eksistens.

Det var veldig interessant å se at en episode av Star Trek sa noe om dette temaet. Historien handlet om et individ som kunne lure en elsker til å bli et uvitende gjemmested for alt av deres felles ”dårlige eller ukomfortable tanker og følelser”. Misbrukeren ble fylt av varme spirituelle følelser og brukte sin frihet fra skygger til å bli en fremgangsrik mellommann. Offeret derimot ble sint, seksuell, syk og eldet fort og døde. Det er oppmuntrende å oppdage at dagens myter og historier kan være like oppmerksomme på skygger som de eldre.

Hvorfor er skygger viktige?

Problemet med disse delene av oss selv som vi fornekter er at, til tross for at de befinner seg utenfor vår bevissthet likevel har en dyp og stille, ofte negativ påvirkning på måten vi oppfører oss, samhandler med andre og opplever våre liv. Mye, hvis vi ikke skal si all repetert atferd og alle mulige reaksjonsmønster som vi ser hos oss selv og våre klienter, og som vi tilsynelatende ikke har noen innflytelse eller kontroll over, er uttrykk som har sitt utgangspunkt i våre egne skygger. Igjen, i henhold til Firman og Gila, mye av den terapeutiske prosessen handler om en gradvis gjenvinning av disse skyggene.

Hvorfor ønsker vi å gjøre dette?

Skyggearbeid gjør oss i stand til å begynne å forstå og hele de sårene som i utgangspunktet var årsaken til denne dype undertrykkelse. Å gjenerobre disse uerkjente delene av oss selv, gjør oss i stand til å bli mer lik den vi egentlig er. Vi må foreta en forflytning tilbake til vårt autentiske selv, fra det falske overlevelsesselvet som vi tok i bruk (helt nødvendig for å overleve) tidlig i våre liv og som vi trodde var vårt ekte jeg.

Dette gir ikke bare den negative fordelen av å ikke lenger være et offer for gjentatte ubevisste mønstre. Det gir oss flere valgmuligheter i livene våre (”ops! nå gjør jeg det igjen … nå kan jeg velge hva jeg vil gjøre”). Jo mer vi beveger oss inn i vår autentiske personlighet, og jeg vet dette av egen erfaring, jo mer har vi tilgang til et større omfang av mening i hverdagen vår. Når man tenker på det, hvordan kan man i hele tatt få noen mening ut av en personlighet som ikke er den vi egentlig er?

Bortsett fra temaer som følelser og mening, minner Robert Bly (1991) oss om at mye energi er lagret i skyggene og at å omfavne disse også frigjør denne energien som da blir tilgjengelig for oss i livene våre.

Begrepet mørke og lyse skygger

Psykosyntesen er av den oppfatning at vi undertrykker saker og ting opp i vår høyere ubevissthet omtrent like ofte som vi undertrykker ned i det lavere ubevisste. Hvilken grunn har vi til å undertrykke de gode tingene? Det vi gjør, kan sammenliknes med vår villighet til å projisere gode karaktertrekk over på andre mennesker, og ofte setter dem på en pidestall ved å gjøre nettopp dette (veldig ofte, er min erfaring). Hvor ofte har vi ikke hørt at noen snakker i respektfulle vendinger om andre når det etter hva vi forstår like gjerne kunne være en beskrivelse av dem selv de leverer. Jeg kan huske at jeg med en viss irritasjon hørte Margot Fonteyn snakket med dempet ærefrykt om den store Pavlova når det kom helt klart frem av filminnspillinger at Fonteyn var den klart beste danseren av de to.

Firman og Gila forklarer denne spaltingen fra/mot det positive på følgende vis: På samme måte som den skremmende erfaringen fra trusselen om å være ikke-eksisterende blir sortert ned til det lavere ubevisste, opprettholder vi, som en kompensasjon, et idealisert meg-selv forhold. Firman og Gila mener også at det er et gjensidig kompenserende forhold mellom de to områdene, en balansert motsetning som opprettholder denne viktige splittelsen, og skjuler de opprinnelige sårene. Disse områdene i vårt ubevisste både ”inneholder og skiller de sublime og traumatiske erfaringene som personen har ansett for å være overstimulerende for en stabil, varig måte å være i verden på.”

Eggdiagrammet er delt inn i det høyere ubevisste, det midterste ubevisste og det lavere ubevisste. Det er i det høyere og lavere ubevisste skyggeelementene i livene våre finnes. Igjen ville Firman og Gila si at en ønsket effekt av den terapeutiske prosessen må være å utvide det midterste ubevisste både oppover og nedover og på den måten akseptere mer og mer av de uaksepterte delene av oss selv, slik at vi hele tiden gradvis blir mer den vi egentlig er. Når dette skjer, blir vår erfaring mer omfattende, vi opplever mer smerte men også mer glede, begge meget sentrale følelser i den innholdsrike bildeveven som våre liv er.

For meg er det betegnende for det som kan klassifiseres som lyse skygger at jo mer jeg setter i gang ut fra en dyp (og ny) erkjennelse av personlig verdi og desto mer medfølelse jeg har for de rundt meg, jo enklere er det for meg å relatere og bidra til den gruppen og det samfunnet som jeg er en del av. Dette har jeg nylig erfart og det har tilsynelatende oppstått som et direkte resultat av det vekstarbeidet som jeg har drevet. Interessant nok: jeg satte ikke i gang arbeidet med å finne denne verdifulle delen av meg ettersom jeg ikke visste at den fantes. Isteden fant jeg ut av det, i hvert fall innledningsvis som en følge av de ulike tilbakemeldingene jeg fikk fra mennesker jeg var i kontakt med, særlig mennesker som ikke hadde fordommer om meg. Hvis jeg vender om og omfavner mine skygger, forandres de og heler sårene som holder dem utenfor min bevissthet. Prosessen opphever trolldommen, skaper rom og gir en dypere forståelse og mening.

Hvordan kan vi se forskjell på lyse og mørke skygger?
Vi kan selvfølgelig ikke det. La oss ta noen eksempler.

For eksempel kan noen som arbeider med sitt raseri (som kan bli sett på som en mørk skygge) oppdage at dette ganske enkelt er energi som blir tilgjengelig for dem i aktiviteter som forsterker opplevelsen av å leve. På den annen side, dersom vi har en ganske idealisert og opphøyet åndelighet, kan vi se på oss selv som moralsk overlegne i forhold til de som ikke holder vår standard. Jo mer man er oppmerksom på dette, desto mer blir det åpenbart at elementer fra det lavere ubevisste kan forvandles til å bli et aktivum som bidrar til endringer i livet, mens åndelighet som ikke integreres kan bli forførende og forårsake skade.

Hvordan kan vi gjenkjenne skygger?

Akkurat som mikroskopet, teleskopet og røntgenapparatet er nyttige verktøy når vi ønsker å se på ting vi ikke kan se uten disse redskapene, er det mange måter å bli oppmerksom på vårt skygge-materiale, særlig det som ligger nær overflaten og som er klart til å bli oppdaget.

En av de viktigste mekanismene er projeksjon. Det som vi ikke er villige til å godta inni oss, projiserer vi over på andre mennesker (og selvfølgelig de over på oss). En personlig erfaring på dette område har vært min oppmerksomhet på andres egoisme. Spesielt selvgodhet og egoisme når det gjelder bilkjøring gjør meg helt vanvittig og urimelig sint. Ved å ta med meg erfaringen fra disse ekstreme følelsene inn i terapi og gå ut ifra at dette er projeksjon, var jeg i stand til å finne en delpersonlighet som jeg hadde mistet, en jeg kalte ”egoistisk svin”. Gjennom å arbeide med denne delen av meg, begynner jeg å oppdage et behov for egenpleie som jeg inntil nå har avvist som egoistisk, og som faktisk ikke bare gjør meg godt, men som også (eller dermed) gjør at jeg er mindre sint på andre.

En annen måte å oppdage skygger på er å spørre andre mennesker. Andre kan ofte se aspekter i en personlighet som er usynlig for den det gjelder. Jeg kan huske at jeg ble dypt ulykkelig da jeg som tjueåring ble referert til som ”en velmenende skravlekopp”. Om jeg bare den gangen hadde hatt modenheten, ville jeg ha blitt oppmerksom på den av mine delpersonligheter som hele tiden søkte å tilfredsstille andre, men som andre syntes var usmakelig og manipulerende. En øvelse vi prøver i vår nåværende mannsgruppe, i et støttende miljø, er å uttale meninger om hverandre og så utforske følelsene som oppstår.

Det er viktig å være klar over at en delvis oppmerksomhet på skygger hos andre kan ha en veldig negativ virkning på forholdet. Mennesker som ikke kjenner til begrepet skygger vil høyst sannsynelig gå ut fra at de negative aspektene som er så tydelige for dem, er like tydelige for den det gjelder. Den det gjelder er derfor umoden, uansvarlig og sløv fordi vedkommende ikke har eierskap til disse! Resultatet blir beskyldninger, som selvfølgelig blir mottatt med sjokk, sårethet og sinne – og nye projeksjoner.

Min erfaring fra og trening i forestillingsarbeide – en måte å utforske og samtale med det ubevisste gjennom forestillinger eller fantasiarbeid, har vist seg å være en særlig effektiv måte å finne ut hva som befinner seg i en skygge. Gang på gang har jeg eller mine klienter i forestillingsarbeid hatt den åpenbaringen at ”oi – det der er virkelig sant og jeg ble ikke klar over det før nå”. Jeg har mindre suksess med maling eller tegning, men skjønner at for andre er akkurat det en nyttig vei å gå.

Skygger kan man også finne i drømmer. Jeg hadde en drøm, der jeg var med i en atomkatastrofe. Jeg befant meg i sikkerhet, men var kun iført undertøy. Jeg vendte tilbake til det farlige området for å hente klær og penger og døde av radioaktivitet som en følge av det. Dette er ekstremt tankevekkende når det gjelder min motvilje mot å akseptere en hjelpende hånd, selv når jeg vet at det kan bety døden for meg dersom jeg ikke tar imot!

Oppsummering

Det er åpenbart at begreper og mønstre som har å gjøre med skygger – mørke og lyse – kan være til god hjelp i forståelsen av våre relasjoner med vårt ubevisste, hvordan de påvirker våre liv og hvordan vi kan agere for å forandre og transformere oss selv ved å møte skyggene og sårene som ligger til grunn for dem. Skygger er ikke bare dårlige, stygge og farlige, men inneholder også gull og juveler. Det er bare det at vi faktisk ikke vet hva som blir de gode delene og hva som blir de dårlige delene før de åpenbares i lyset. Begrepet god og dårlig er faktisk ikke veldig godt egnet i denne sammenheng. Utover den grunnleggende smerten fra det opprinnelige såret – en grusomhet vi må konfrontere, kreve tilbake og helbrede – virker alt annet, lyst eller mørkt, egentlig helt greit.

Til slutt vil jeg peke på at disse modellene kan bli ganske forvirrende dersom man klynger seg (for mye) til dem. Det er for eksempel en viss uoverensstemmelse mellom eggdiagrammets høyere verdifulle egenskaper og lavere drifter og den praktiske innsikten om at det er godt og ondt å finne både i toppen og på bunnen.

Referanser

Firman og Gila, The Primal Wound.1997 State University of New York Press
Robert Bly, “The Long Bag We Drag Behind Us” in Meeting the Shadow. Eds. Connie Zweig and Jeremiah Abrams 1991 Putnam
Connie Zweig and Jeremiah Abrams, eds, Meeting the Shadow. 1991 Putnam.
Star Trek 2nd Generation “Man of the People” BBC 2 UK 28/04/99

Oversatt av Harald T.E. Hvidsten.

Gjengitt av Norsk Psykosynteseforening med forfatterens tillatelse 2005