Viljetrening i hverdagen
Mange personlige rådgivere, coacher, terapeuter osv. kan nok underskrive på at det er hverdagen med dens små og store utfordringer som er den aller beste arenaen for å utvikle et mer velfungerende jeg med egen fri vilje.
I The Act of Will kommer Assagioli med synspunkter på hvordan viljen kan øves nettopp i hverdagen. Han peker på at dens mange oppgaver og gjøremål gir utallige muligheter for å utvikle vilje:
Det meste av det vi steller med kan tjene til dette; fordi formålet vårt, den indre holdning vi har og måten vi utfører gjøremålene våre på kan gjøre det til gode øvelser for viljen. For eksempel kan det å ganske enkelt stå opp om morgenen til en bestemt tid være av verdi, hvis vi med dette har som formål å stå opp 10 eller 15 minutter tidligere enn vanlig. Og det å kle på seg om morgenen kan bli en slik anledning, hvis vi utfører de mange nødvendige bevegelsene oppmerksomt og presist, raskt, men ikke i hastverk: ”rolig raskhet” er et nyttig motto. Å skynde seg langsomt er ikke lett, men det er mulig; og det fører til større virkningsfullhet, glede, og kreativitet uten spenninger og uten utmattelse. Det er ikke lett fordi det krever en tosidig holdning og oppmerksomhet: hos ”den som agerer” og samtidig hos den som er observatøren og iakttar.
Gjennom resten av dagen kan man gjøre massevis av øvelser for å utvikle viljen som samtidig gjør det mulig for en å utfolde andre nyttige egenskaper. For eksempel: å være rolig mens en arbeider, uansett hvor kjedsommelig arbeidet kan være; eller styre utålmodig opptreden når man utfordres av mindre vansker og ergrelser, som å kjøre i tett trafikk, eller blir tvunget til å vente, eller legger merke til en underordnets feil eller forseelser, eller blir urettferdig behandlet av en overordnet.
Og på samme måte, når vi kommer hjem har vi muligheter til liknende enkle verdifulle øvelser: styre impulsen til å lufte vårt dårlige humør som skyldes ergrelser, viktige saker eller bekymringer knyttet til arbeidet vårt – og håndtere hva som enn måtte komme vår vei med stor sinnsro og forsøke å rette opp mulig disharmoni i hjemmet. Ved middagsbordet er det å øve seg på å styre trangen eller impulsen til å spise fort mens man tenker på arbeid osv., minst like bra for helsen som for viljen, og man kan i stedet trene på å tygge godt og nyte måltidet med et avslappet og rolig sinn. Kvelden byr på ytterligere muligheter for å øve viljen, som å motstå fristelser i form av folk og ting som ville resultert i bortkastet tid og energi.
Enten vi er ute på reise eller er hjemme, kan vi øyeblikkelig avslutte jobben når vi kjenner oss slitne, og tøyle hastverket med å få jobben gjort. Vi kan unne oss selv fornuftig hvile og rekreasjon; en kort hvil i rett tid, når trettheten kommer sigende, er bedre enn en lang hvil fremtvunget av utmattelse.
I disse hvileperiodene vil et par minutters muskulære øvelser eller avslapning med lukkede øyne være nok. For mental tretthet er fysiske øvelser gjerne det beste, og en finner selv ut hva slags aktivitet som passer en best. En av fordelene med slike korte avbrudd er at en ikke mister interessen for, eller drivkraften i, arbeidet en holder på med, og samtidig overvinner eller får bukt med trettheten eller de nervøse spenningene. En ordnet rytme i alt vi holder på med gir oss et harmonisk vesen, og harmoni er en universallov i livet.
En av de største vanskelighetene i det å utvikle en vilje som i utgangspunktet er svak, er mangelen på vilje til å arbeide! Her vil det være til hjelp å midlertidig engasjere noen av de personlige drivkreftene, som for eksempel stolthet eller ærgjerrighet, som kan være en større spore enn den rene viljen. En av de beste ansporingene er lekeinstinktet – en sporty innstilling til en kappestrid med seg selv gir en energi eller drivkraft som, fordi den er interessant og morsom, ikke vekker den motstand eller opprørstrang som en påtvunget vilje ville gjøre.
